Catania – en by formet av lava

Jeg elsker Sicilia. Gi meg et glass rund rød passito, en fersk pasta alla norma og en rykende varm espresso, så er jeg både lykkelig og tilfreds. Hvis servitøren i tillegg snakker til meg på siciliansk dialekt og kommer bærende på en iskald limoncello etter maten, er det ikke mye mer jeg kan ønske meg.

Det er forsommer på Sicilia. Jeg sitter på Piazza Duomo, med utsikt rett mot den vakre Cattedrale di Sant’Agata og ser på byen som våkner til live etter en uvanlig lang og kald vinter ved Middelhavet. En gammel, sortkledd kvinne haster over plassen med en kurv grønnsaker, en mann bærer et stort stykke sverdfisk – fra fiskemarkedet rett ved siden av – under  armen, fisken er helt fersk og kun innpakket i papir, noen barn blåser såpebobler i den lette vinden, og en gruppe turister tar selfies ved den flotte fontenen i nordenden av torget. Under den store elefantstatuen som ruver midt på av Piazza Duomo, sitter et nyforelsket par og ser bare hverandre, en kvinne er fordypet i boken sin.

Cattedrale di Sant’Agata og elefantstatuen i lava på Piazza Duomo.
Foto: Kristina Quintano

Det er helg i den sicilianske byen Catania, og til tross for at det er mange mennesker som har funnet veien ut til hovedtorget og de mange små kafeene, hviler det en slags rolig og harmonisk stemning overalt hvor jeg snur meg. Catania omtales ofte som den grå byen. Byen er nesten utelukkende bygget av lavastein, noe som gjør både arkitekturen og fargene helt unike. Her er ingen prangende butikker, ingen servitører som vil trekke deg inn i restauranten sin, og byen har ikke et utpreget turistpreg. Dette er en by der innbyggerne selv rår, men der du som turist er hjertelig velkommen. Riktignok anbefales det å ha med en liten lommeparlør for her går det stort sett i italiensk.

Catania på en helg med airbnb

Catania er den nest største byen på Sicilia og den tiende største byen i Italia. Den ligger på Sicilias østkyst mellom byene Messina og Siracusa. Fra Piazza Duomo går hovedveien Via Etnea i en rett strekning gjennom hele byen, helt fra havna og opp mot fjellet som huser vulkanen Etna, en av verdens mest aktive vulkaner. Helt tilbake til 1500 f.vt er det dokumentert utbrudd fra Etna, og de siste dagene har hun spydd både glør og flammer, og flyplassen har vært stengt på grunn av aske. Men det bekymrer ikke innbyggerne i Catania. De er født under Etna, lavaen flyter sakte, og det fruktbare vulkanske jordsmonnet rundt Etna sørger for utstrakt jordbruk, vingårder og skianlegg med sjøutsikt. I Catania bor og lever de med at det daglig er litt liv i vulkanen som blir kalt dronningen av europeiske vulkaner der hun ruver høyt i terrenget og lyser opp om natten. I følge gresk mytologi skal Zevs ha beseiret monsteret Tyfon og holdt ham fanget i Etna, der også smia til Hefaistos, guden over smeder, metall og ild, ligger dypt nede i varmen. Etna er derimot ikke helt ufarlig, og i 1669 begravde et voldsomt utbrudd nesten hele Catania i lava, etterfulgt av et stort jordskjelv bare 24 år etter som rystet istykker mesteparten av det som var igjen av byen. Overalt hvor man går ser man den harde sorte lavasteinen, og både i naturen og i arkitekturen er den en naturlig del av landskapet.

Etna, dronningen av europeiske vulkaner, ruver over byen.
Foto: Kristina Quintano

Det er lett å ta seg til Catania, enten som en kort helgetur eller som en del av en større Italiareise. Flyplassen ligger tjue minutter utenfor hovedstaden, og det er både rimelig og enkelt å ta en taxi rett inn til sentrum. Vi har leid rom via airbnb og skal bo hjemme hos en familie vi aldri har møtt. Airbnb kan være en kjempefin måte å både bli kjent med byen og få et lite blikk inn i en families kultur og hverdag. Med airbnb kan man velge alt fra egne store hus og leiligheter til et rom hjemme hos en familie. De siste årene har jeg prøvd begge deler, over store deler av verden. Utelukkende med gode erfaringer. Det anbefales på det varmeste som et alternativ til dyre, upersonlige hotellrom.

 

Fragoli, ricotta og vongole

Det er noe med Italia, eller det italienske språket som gjør meg sulten. Jeg får lyst til å smake på ordene, supplere dem med god vin og bruke parløren flittig. Etter bare et par timer i Catania er både min italiensk, som egentlig er ganske begrenset, og lommeparløren flittig i bruk, og jeg har frisket opp både uttale og navn på ulike pastaretter. Her gjelder det nemlig å vite hva man snakker om når man bestiller. Er det noe sicilianerne setter høyt, er det pastaen deres. Det er viktig å ikke blande de ulike pastatypene som farfalle, linguine, fusili, rigatoni, strozzapreti og canneloni. Og mens det er agnolotti som fylles med kjøtt og spinat, er det ingen tvil om at det er i casoncelli man kan be om litt ekstra ricotta.

I den ene enden av Via Etnea ligger det store matmarkedet, og i den andre ligger fiskemarkedet. Vi måtte besøke dem begge. En av fordelene med airbnb er jo at man har tilgang til sitt eget kjøkken og dermed kan handle og prøve ut lokale råvarer og ikke bare betrakte dem gjennom en kameralinse som man ofte gjør som turist. Og ikke minst er det deilig med hjemmelaget frokost. Den søte husverten vår har satt frem både crustini med syltetøy, croissanter, espresso og juice før vi i det hele tatt har våknet.

Det store matmarkedet i ende av Via Etna bugner av friske lokale varer.
Foto: Kristina Quintano

Det er ikke bare pastaen sicilianerne er begeistret for, de er også mer enn gjennomsnittet stolte av sine lokale oster, og av alle ostesteder jeg har besøkt, er det få som topper Catania når det gjelder entusiastiske innbyggere. Har du først stoppet opp ved en av de mange ostediskene for å smake, blir du raskt trukket inn i neste for å bli tilbudt smaksprøver på naboens ricotta mens den fortsatt er varm. Bare i løpet av en formiddag på matmarkedet smakte jeg over tolv ulike lokale oster, den ene mer spennende, rundere i smaken og ferskere enn den andre.

«Bare i løpet av en formiddag på matmarkedet smakte jeg over tolv ulike lokale oster»
Foto: Kristina Quintano

På mattorget står slakteren, ved siden av bonden og den gamle mannen med urtevognen. På rad og rekke ligger bønner, krydder og frisk frukt. Det er jordbærsesong ved Middelhavet nå, og overalt hvor vi snur oss ligger kurver med store, modne røde bær og frister.

På fiskemarkedet står en gruppe eldre menn samlet over en istralle med blekksprut, midt på markedet ligger resten av en halv sverdfisk, og mørkerøde tunfiskskiver blir skåret i store stykker og lagt på is. Noen av bodene har bare skjell eller skalldyr, og jeg blir stående og se på en mann som kun selger vongole. De ser ut som utsøkte smykker der de ligger og skinner i solen. Fersk fusilli med vongole, tomater, olje og hvitløk, finnes det egentlig noe bedre? Jeg vet hva jeg skal ha til lunsj.

Siciliansk middag på taket

Vi går hjem fra markedet med kurvene fulle av ferske matvarer, og den første kvelden i Catania tilbringer vi på kjøkkenet og på taket med mat og lokal vin.

Leiligheten vi bor i ligger i åttende etasje med en stor takterrasse der vi har utsikt over hele byen og alle hustakene, kirkespirene og havna. En liten snirklete vinkeltrapp går videre fra takterrassen og helt opp på toppen av taket til vår private lille del der to stoler og et kafébord med masse stearinlys er klargjort for kvelden. Fra denne delen av taket ser man rett inn i øynene på Etna der hun gløder og lyser i natten. Vi blir sittende der i bekmørket til langt på natt. Fascinerende nærme, men i trygg avstand fra en av verdens mest aktive vulkaner. Uten tvil en av de vakreste kveldsutsiktene jeg har hatt. I løpet av kvelden har vi også drukket cappuccino og spist søt, hjemmelaget cannoli sammen med husvertene som er kunstnere og fotografer, og sagt god natt til en fire år gammel italiensk tass som bor i huset og som listet seg opp på taket for å hviske natta til Etna med Romano, en levende skilpadde, under armen. Enda en del av sjarmen med airbnb.

I Catania ser man rett inn i øyet på Etna der hun gløder og lyser i natten.
Foto: Tripadviser.com

Via Etnea – med velbrukt kart og gode tips

Nå skal det sies at Catania har ganske mye mer å by på enn gastronomiske høydepunkter, og i løpet av bare en helg skal vi innom Giardino Bellini, Ognina, Aci Castello og en utstilling på Museo Arte Contemporanea, inkludert en norsk maler, som tok pusten fra meg.

Det er lett å orientere seg i Catania. Om man begynner i den store parken, øverst i Via Etnea og jobber seg nedover hovedgaten med noen avstikkere på kryss og tvers, er det fullt mulig å se store deler av byen og dens mange museer på to dager. Inkludert en liten lunsjtur ut til de mindre fiskelandsbyene.

På toppen av hovedgaten Via Etnea ligger den store parken Giardino Bellini. Dagen begynner med å vandre gjennom parken. På et lite platå står et lokalt band og spiller. Og mens noen jogger forbi, en gjeng med ungdom øver seg på rulleskøyter og andre nyter morgenkaffen på en av de mange benkene i parken, rusler vi inn i den ene enden og ut av den andre. Innbyggerne i Catania kaller selv parken for «Villa», et sted der de føler seg hjemme og bare kan slappe av. Den 70.000 kvadratmeter store parken har fargerike blomsterbed, idrettsbaner, små paviljonger og fontener.

I Catania ligger attraksjonene på rekke og rad, f.eks. parken Giardino Bellini.
Foto: Kristina Quintano

Barokken, moderne kunst og amfiteater i samme gate

Vi står på toppen av Via Etnea med et velbrukt kart i hånden, noen gode tips fra husverten vår og en oversikt over attraksjonene vi vil se. Vi begynner  i Chiesa di San Benedetto, den vakre kirken med de store freskene av Giovanni Tuccari vegg i vegg med det gamle klosteret. På veggene følger vi historien om St. Benedikt, helgenen som er fremstilt i lystig og feststemt selskap i kirken som opprinnelig ble bygd i 1334, men som så mye annet i Catania ble totalt utslettet av jordskjelvet i 1693. Kun fem av de seksti munkene som bodde i klosteret vegg i vegg på den tiden, overlevde, og i årene mellom 1708 og 1763 ble både kirken og klosteret bygd opp igjen. Her har de lagd en diskret multimediaopplevelse der man får utlevert en iPad, og med øreklokker går rundt og får beskrevet maleriene og lytter til historien. De elegante tunge mørkerøde draperiene, det vakre alteret og barokkstilen imponerer besøkende den dag i dag.

Chiesa di San Benedetto, den vakre kirken med de store freskene av Giovanni Tuccari.
Foto: Kristina Quintano

I Catania ligger attraksjonene på rekke og rad, og man trenger ikke gå mer enn noen meter mellom hvert museum om man vil bruke dagen på det. Videre bortover i samme gate finner vi den severdigheten jeg selv har gledet meg mest til å se, det romerske amfiteatret. Catania har faktisk to amfiteatre hvorav det ene er det nest største, etter Colosseum i Roma.

Jeg står på toppen av steintrappene og ser nedover en labyrint av tribuner, korridorer, underjordiske tunneler og akvedukter. Det er lett å se for seg hvordan tusenvis av tilskuere har sittet her og heiet på gladiatorer og latt seg underholde. Vi lar oss føre rett tilbake til romertiden. Her kan man sette av noen timer med gode sko og vandre i de underjordiske passasjene. Litt lenger bort i gaten, på torget mellom Vita Etnea og Corso Sicilia, ligger det andre  amfiteatret nesten under bakkenivå. Dette er ikke alltid åpent for publikum, men man kan se på det utenfra og lett forestille seg hvordan det har sett ut her i den romerske strukturen som ble bygget i det andre århundre e.Kr. Det går også an å bestille guidede turer.

Catania har to amfiteatre hvorav det ene er nest størst i Italia etter Coloseum i Roma.
Foto: Kristina Quintano

Etter å ha startet formiddagen med både barokken og romersk underholdning er det på tide å vende blikket mot det helt moderne. Vi har blitt tipset om at Museo Arte Contemporanea, museet for moderne kunst, ligger i samme gate og at det blant annet henger et bilde av den norske kunstneren, Daria Endresen, der. Vi er klare for litt av det moderne og trer inn i et lyst, åpent utstillingslokale. I små rom, med ulike høyder, etasjer og kroker finner vi det ene bildet og installasjonen etter det andre. Jeg hadde ikke hørt om den norske kunstneren tidligere, men både hennes og arbeider av andre kunstnere fra hele verden gjorde inntrykk, og jeg gleder meg til å følge noen av dem videre. Når vi kommer ut i dagslyset igjen, oppdager vi at vi har brukt flere timer inne i museet, det er på tide å sette kursen ned til havna og oppleve de små fiskelandsbyene.

La Provincia – en perle av lava

Hvis man kjører, eller som vi gjorde, hiver seg i en taxi – man skal jo drikke vin – ligger  de vakre fiskelandsbyene Ognina og Aci Castello bare et kvarter unna Catania sentrum.

De vakre fiskelandsbyene Ognina og Aci Castello ligger bare et kvarter unna Catania sentrum.
Foto: Kristina Quintano

Ognina var fra slutten av attenhundretallet et yndet sommersted for de velstående familiene som bodde i Catania og andre steder langs kysten. Helt klistret fast mellom fjellveggene og havet ligger de store herskaplige villaene som på mange måter minner om Syd-Frankrike. Her ligger små fargerike fiskebåter på rekke og rad, og på søndager er hele havna gjort om til fiskemarked.

I Aci Castello ser men helt tydelig hvordan vulkanutbruddene har formet naturen. Hele byen er bygd på sort lavastein. Den tidligere så rolige fiskelandsbyen har blitt en yndet badeby med strandhotell og en god blanding av italienske og utenlandske turister. Det store utbruddet fra Etna i 1169 har dannet store steinformasjoner i havet og grotter langs klippene. På en halvøy står et imponerende slott bygd av sort lavastein, den samme steinen den selv står på. Slottet ble bygget i 1076 og har blant annet vært eid av Fredrick II av Aragon.

Rett ut fra den travleste av de små havnebyene Aci Trezza ligger Cyklopøyene. Som ruvende kullsorte lavaøyer stikker de opp av havet. Den største av dem eies av Universitetet i Catania og inneholder senter for biologi – og marinestudier. Det sies at det var her det blinde enøyde monsteret Polyphemus forfulgte Ulysses.

«Rett ut fra den travleste av de små havnebyene Aci Trezza ligger Cyklopøyene. Som ruvende kullsorte lavaøyer stikker de opp av havet».
Foto: Kristina Quintano

Det er tid for sen lunsj, og vi rusler inn en sidegate fra havna og finner en fiskerestaurant fylt av lokale familier. Vi har allerede før turen bestemt oss for å unngå turistfeller, og selv om vi knapt har sett en turist på hele turen, velger vi bevisst sidegatene. Vi ser ikke på menyen, men ber kokken finne fersk fisk og skalldyr til oss. Iskald siciliansk hvitvin blir satt på bordet, og det eneste krydderet vi får servert, er lokalt salt sammen med små skåler med kapers. Det er alt vi trenger når den ene fiskeretten etter den andre kommer fersk fra havet. Det er godt å være turist på Sicilia, og i en liten fiskelandsby utenfor Catania er alt bare velvære.

Sankta Agata – Etnas skytshelgen

Fornøyde og fulle av nye inntrykk setter vi kursen tilbake til der vi satt på Piazza Duomo og så på livet dagen før. For vi vet hvor vi vil avslutte, i den enorme Sant’Agata-katedralen og i de romerske badene som ligger åpent for publikum under bygget som opprinnelig ble bygd i det ellevte århundre. Som så mye annet i Catania ble også denne kirken jevnet med jorden i 1693, men på toppen av de gamle ruinene står den «nye» barokke katedralen med store søyler hentet fra amfiteatret. Hengivenheten til Sankta Agata er så stor i Catania at det faktisk er to kirker til oppkalt etter henne rett i nærheten. Den ene ligger rett overfor den store katedralen og den andre et lite stykke opp i veien for Via Etnea.

Sankta Agata er skytshelgen for Catania, San Marino og Malta og er helgenen for blant annet brystkreft, ammer, martyrer, bakere, brann, jordskjelv og vulkanutbrudd. Etter å ha blitt dømt til tortur og martyrdom i år 249, rømte Agata til Malta der hun oppholdte seg i tre år før hun vendte tilbake til Catania. Over krypten hennes henger fortsatt både det italienske og det maltesiske flagget.

Fra Piazza Duomo går Via Etnea fortsatt i en rett linje gjennom byen, i enden av den ligger den store parken Giardino Bellini og bak den ligger takterrassen som er vår en kveld til. Etter en dag full av mat, historie, kunst og vin er det fint å vite at det er lett å orientere seg i Catania. Om vi bare holder oss på Via Etnea, med ryggen mot Sankta Agata og blikket godt festet på vulkanen Etna skal vi nok alltids finne hjem. Og at vi finner tilbake til Catania en annen gang, det er helt sikkert.

Foto: Kristina Quintano

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar