admin Juss og Økonomi

Lovregulering av de økonomiske forholdene som gjelder ektefeller og registrerte partnere gjelder ikke samboere. I utgangspunktet er ugifte samboere juridisk sett å betrakte som enslige.

... Les mer

admin Juss og Økonomi

Av Dag Bredal, tidligere informasjonssjef i Seniorsaken og forfatter av boken ”Gode råd om personlig økonomi” Fungerende direktør i Finanstilsynet, avdeling for bank- og forsikringstilsyn, Erik Lind Iversen, mener Forbrukerrådet (Finansportalen) gjør feil når de advarer mot seniorlån. Han får følge av Nobelprisvinner i økonomi, professor Robert C. Merton. Hvem har rett? Finansportalen kritiserer såkalte seniorlån og argumenterer for rammelån som et alternativ. Påstanden er at seniorlån på sikt er dyrere enn rammelån. Finansportalen går langt i å advare mot denne finansieringsmodellen. ... Les mer

admin Juss og Økonomi

Oppnådd aldersgrense medfører etter arbeidsmiljøloven ikke at arbeidsforholdet opphører av seg selv. For ansatte i staten som omfattes av Statens Pensjonskasse gjelder imidlertid det motsatte. Når arbeidstaker fyller 70 år kan et arbeidsforhold bringes til opphør etter arbeidsmiljøloven gjennom skriftlig varsel med tidspunkt for fratredelse. Slik fratredelse kan tidligst kreves seks måneder etter at varselet er kommet frem til arbeidstaker. Er det arbeidstaker som ønsker å fratre er varslingsfristen en måned. Det er imidlertid viktig å peke på at før slikt varsel avgis, skal arbeidsgiver så vidt mulig innkalle arbeidstaker til en samtale. Et varsel om opphør regnes ikke som oppsigelse i forhold til reglene om oppsigelsesvern m.v. Arbeidstaker har derfor ikke rett til å fortsette i stillingen dersom det oppstår tvist om rettmessigheten av det varsel som er gitt. Dersom slikt varsel som nevnt ikke gis av arbeidsgiver kan arbeidstakeren i utgangspunktet fortsette i sin stilling. For ansatte som omfattes av Statens Pensjonskasse opphører ansettelsesforholdet en måned etter oppnådd aldersgrense. Lavere aldersgrenser, fastsatt i tariffavtale eller i arbeidsreglement må være saklig begrunnet og ikke representere en uforholdsmessig inngripen. Etter Høyesteretts praksis er en bedriftsintern aldersgrense på 67 år med god tjenestepensjon godtatt i forhold til disse kravene, mens dette ikke gjaldt en aldersgrense på 60 år med god tjenestepensjon. En lavere aldergrense må også holdes innen de rammer som følger av rådsdirektiv 2000/78 om likebehandling i arbeidslivet. Dette direktivet er gjennomført i norsk lov selv om direktivet ikke er omfattet av EØS avtalen. Spørsmål om aldersdiskriminering har vært tatt opp av ansatte i staten som en følge av de statlige ansattes spesielle avslutningsforhold. Likeledes arbeides det med å gjøre mulighetene til å fortsette i arbeidslivet lettere for den enkelte arbeidstaker også i de tilfeller der arbeidsgiver ikke samtykker i det forlengede arbeidsforholdet. Seniorsakens advokater skriver/kvalitetssikrer artikler under temaene Juss & Økonomi. Som medlem i Seniorsaken får du første konsultasjon hos våre jurister gratis. Ring 22 12 18 90 eller send en melding til seniorsaken@seniorsaken.no for å gjøre en avtale.

admin Juss og Økonomi

Loven opererer med at befolkningen i visse tilfeller har krav på helsehjelp. I hvilke tilfeller gjelder det, og hva består den individuelle retten i? Pasientens krav kan etter loven tenkes å være rettet mot helsepersonell, mot kommunen eller mot staten. Spørsmålet er hvem som har plikter overfor hvem og når. Kravene pasientene har mot kommunene og staten, følger av pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 2 og er formulert som rettigheter. Kravene mot helsepersonellet er ikke direkte formulert, men følger indirekte av plikter som helsepersonellet er pålagt i helsepersonelloven. Pasientenes rettigheter til helsehjelp i henhold til lovgivningen kan følgelig grovt klassifiseres på følgende måte:

  • Rett til vurdering
  • Rett til fornyet vurdering
  • Rett til nødvendig helsehjelp
  • Rett til helsehjelp som er påtrengende nødvendig
  • Rett til valg av sykehus
  • Rett til individuell plan
  • Rett til syketransport
Seniorsakens advokater skriver/kvalitetssikrer artikler under temaene Juss & Økonomi. Som medlem i Seniorsaken får du første konsultasjon hos våre jurister gratis. Ring 22 12 18 90 eller send en melding til seniorsaken@seniorsaken.no for å gjøre en avtale.

admin Juss og Økonomi

En fremtidsfullmakt er en fullmakt som kan gis til en eller flere personer om å representere en fullmaktsgiver etter at denne på grunn av sinnslidelse, herunder demens eller alvorlig svekket helbred, ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områder som omfattes av fullmakten. Fremtidsfullmakten er følgelig en frivillig privatrettslig ordning og er et alternativ til vergemål for den som ønsker å ordne sine fremtidige forhold. En slik fullmakt kan kreves stadfestet av fylkesmannen. Dette er en juridisk nyvinning og en fremtidsfullmakt kan opprettes av alle som har fylt 18 år og er i stand til å forstå fullmaktens betydning. I klartekst betyr dette at en slik fullmakt må opprettes med sikte på en mulig fremtidig eller begynnende svekkelse som nevnt ovenfor. Hjemmel for en fremtidsfullmakt finnes i vergemålslovens kapittel 10. Loven inneholder rammer for fullmaktens innhold og omfang, jfr. vergemålslovens § 80. I samme lovs § 81 gis det også klare formkrav som går på opprettelsen av en fremtidsfullmakt. Disse formkravene har klare likhetstrekk med de formkrav som gjelder ved opprettelsen av et testament. Er formkravene ikke fulgt er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt. I vergemålslovens § 94 er det innført en rett for nærstående til å representere et familiemedlems økonomiske interesser, først og fremst bolig og daglig underhold. Etter loven er nærstående definert som en person som har fylt 18 år og ikke er satt under vergemål og som er ektefelle eller samboer, barn, barnebarn eller foreldre. Representasjonsretten gjelder ikke dersom forholdet er omfattet av en fremtidsfullmakt eller hvis det er oppnevnt verge for familiemedlemmet. En nærstående har også bare representasjonsrett dersom samtlige medlemmer med høyere prioritet etter rekkefølgen som følger av ovennevnte oppregning skriftlig har frasagt seg retten til å representere familiemedlemmet. Ut over dette trenger den som har representasjonsrett ikke noe skriftlig grunnlag for retten. Seniorsakens advokater skriver/kvalitetssikrer artikler under temaene Juss & Økonomi. Som medlem i Seniorsaken får du første konsultasjon hos våre jurister gratis. Ring 22 12 18 90 eller send en melding til seniorsaken@seniorsaken.no for å gjøre en avtale.

admin Juss og Økonomi

Fra 1. mai 2014 vil det nye grunnbeløpet (G) og pensjonene bli regulert og økt med 3,67%, skriver Skattebetalerforeningen. I praksis vil dette si at grunnbeløpet øker fra 85245,- til 88370,- kroner. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2014 blir 87328,- kroner. For å se nærmere på hva dette betyr for deg som pensjonist i kroner og øre, kan du ta en titt på nytt grunnbeløp i folketrygden for 2014.

Side 3 av 3123

Siste utgave av magasinet 55pluss

Siste innlegg

Godt Nytt År !

Gløgg av gløgg