Energi og energibehov

I dagligtalen omtales ofte kilokalorier som kalorier. Det blir som å omtale kilometer som meter…

Hvordan måles energi?

Standard internasjonal måleenhet for energi er joule (J), mens kalori (cal) tradisjonelt har blitt brukt for å beskrive energiinnholdet i næringsmidler.

Av praktiske årsaker, brukes kilokalori (kcal) og kilojoule (kJ) som er 1000 ganger større enn kalori og joule. Matvarenes næringsinnhold angis både i kcal og kJ.

1 kcal = 4,184 kJ

Som eksempel vil en 100 grams melkesjokolade være merket med 550 kcal og 2300 kJ, istedenfor 550 000 cal og 2 301 200 J. Du ser sikkert hvorfor.

Basalmetabolisme

Alle mennesker har det vi kaller et basalt energibehov (basalmetabolisme). Med det menes hvor mye energi hvert enkelt individ trenger bare for at hjertet skal kunne slå, for at en skal kunne puste, for at kroppstemperaturen skal holde seg stabil og for at vevene skal få nok næring til ikke å brytes ned. Sagt på en annen måte; den energien du i fullstendig hvile trenger for å være i vektbalanse. Basalmetabolismen avhenger av:

  • alder
  • kjønn
  • høyde

Så kommer det noen tilleggsfaktorer for å beregne det faktiske energibehovet ditt:

  • kroppssammensetning (fett/muskelmasse)
  • aktivitetsnivå
  • sykdomsnivå

Aldring og behov

Basalmetabolismen synker lineært med alder (3 % pr tiår) som et resultat av at kroppssammensetningen endres. Fettmasse og visceralt fett (bukfett) øker, mens skjelettmuskelmasse , benmasse og vann avtar. Siden muskler krever mer energi enn fett, fører dette til lavere energibehov enn tidligere. Behovet for vitaminer og mineraler er derimot uendret, bortsett fra vitamin D behovet, som faktisk øker. Dette stiller krav om en mer næringstett kost. Kvaliteten på maten er altså enda viktigere om du nå er 65 år sammenlignet med da du var 25 år.

Næringstett mat ≠ energitett mat

Ofte blandes begrepene næringstett og energitett mat. Med næringstett menes at matvaren har et høyt innhold av vitaminer, mineraler og sporstoffer, men lavt innhold av kalorier. Er matvaren energitett betyr det at den inneholder mange kalorier pr gram. Det vil si at du trenger å spise veldig lite for å få i deg mye energi. For en eldre, frisk og oppegående person vil mye næringstett mat være å foretrekke, mens en som har lavt matinntak vil ha behov for både nærings- og energitett mat.

Eksempler på næringstett mat, er grønnsaker, frukt og fullkorn. Energitett mat er matvarer med mye fett, blant annet ost, smør, olje, fløte, bacon etc.

Så, hva trenger du da?

Kroppen søker hele tiden å være i indre balanse (homeostase), også vektbalanse. Kroppen setter ned eller øker forbrenningen ettersom vi endrer inntak og/eller aktivitet. Endringer over tid gjør det imidlertid vanskelig for kroppen å holde denne likevekten, og dette kan resultere i overvekt eller undervekt.

Som en tommelfingerregel trenger en frisk oppegående person 33 kcal pr kilo kroppsvekt. Etter fylte 70, holder det med 30 kcal pr kilo kroppsvekt. Er man i mye aktivitet trenger man mer, og det samme gjelder ved sykdom eller undervekt. Du kan lese mer om underernæring og berikning av mat her.

Relaterte innlegg

3 Kommentarer for “Energi og energibehov”

Legg igjen en kommentar