Kravspesifikasjon for norske idrettshelter og deres støtteapparat

En norsk idrettshelt er ingen enkel sak å frembringe. Han eller hun tar mange år å dyrke frem, og han eller hun, når ferdig utviklet, skal tilfredsstille en mengde krav som er i stadig endring. Disse omhandler ikke bare det sportslige, men skaper også en rettesnor for de sosiale aspektene ved det å representere landet som det ypperste av det vi har å by på. Ytterligere er idrettshelten, han eller hun, avhengig av et velsmurt og velsmørende støtteapparat. Dette støtteapparatet bør også ha et solid sett med krav som skal tilfredsstilles.

Følgende krav foreslås spesifisert for norske idrettshelter:

1.1: Den norske idrettshelten skal være jordnær inntil det selvutslettende, ydmyk inntil det nesegruse, jovial inntil det parodiske og meddelsom inntil det flaue.

1.2: Den norske idrettshelten skal bare stikke seg frem i sporet eller på banen. Ikke utenfor arenaen.

1.3: Den norske idrettshelten er ikke opptatt av penger og luksus eller status. Det er resultatene som teller.

1.4: Den norske idrettshelten plikter å gå sitt eget løp, ta ett løp av gangen, fokusere på arbeidsoppgavene og ikke juble for tidlig.

1.6: Den norske idrettshelten er et resultat av langsiktig jobbing, aller helst fra en oppvekst på landet. Primært bør han eller hun ha bakgrunn fra periferien, gjerne fra bygda, og absolutt best er det om utøveren kommer fra en gård, hvor han eller hun fortsatt bruker arbeidsoppgavene i fjøset og på åkeren som en del av grunntreningen.

1.7: Dersom utøveren, han eller hun, ikke skulle tilfredsstille disse kravene, kan normal idrettslig heltestatus bare oppnås ved å være god utover det ekstreme, helst i retning av utilnærmelig og uslåelig, og på denne måten sikre landet heder, ære og medaljer. I slike tilfeller godtas nærmest ethvert brudd på ovenstående krav.

Følgende krav foreslås spesifisert for den norske idrettsheltens støtteapparat:

2.1: Den norske idrettshelten må til enhver tid omgi seg med et stort administrativt apparat, hvor alle har ansvaret for alt utøveren gjør, og hvor alle når som helst er villig til å ta på seg all skyld på vegne av en idrettshelt – uansett, det være seg om dette handler om:

2.1.1: Dårlige resultater
2.1.2: Dårlig oppførsel
2.1.3: Grensesprengende bruk av medisiner som strengt tatt ligger utenfor det tillatte, men hvor overforbruk kan bortforklares med at det må skyldes en misforståelse.

2.2: Den norske idrettsheltens administrative apparat må til enhver tid være opptatt av andre nasjoners utpregede bruk av doping og andre mer eller mindre mistenkelige metoder for å oppnå gode resultater, det være seg om det er bevist eller ikke. Dette bør regelmessig snakkes om i mediene.

2.3: Den norske idrettsheltens administrative apparat er til enhver tid beredt på å se norske utøveres eventuelle lite heldige situasjon i et annet lys enn hvordan en ser på utenlandske utøveres eventuelle lite heldige situasjon.

2.4: Den norske idrettsheltens administrative apparat plikter å ikke føle noe som helst ansvar for å opptre konsekvent med tanke på deltakerrestriksjoner for egne helter, sett opp mot argumentasjon ført av samme administrative apparat overfor deltakerrestriksjoner for andre lands idrettshelter.

2.5: Den norske idrettsheltens administrative apparat må, i motsetning til å ta på seg skyld på vegne av utøveren, ikke opptre det minste ydmykt når det kommer til egne disposisjoner, uttalelser eller gjøremål. Snarere anbefales det en svært lite imøtekommende holdning med tanke på kritikk rettet mot det være seg utøver eller støtteapparat. Selvransakelse og beklagelse er strengt tatt uaktuelt og skal ikke forekomme.

2.6: Den norske idrettsheltens administrative apparat må, til enhver tid, forsøke å reise så billig som mulig, spise så lite og så rimelig som mulig. Særskilt for dette kravet er imidlertid noen konkrete unntak.

2.6.1: Ansatte i støtteapparatet kan spise og reise for dyrere pris enn strengt tatt nødvendig, så lenge han eller hun er villig til å nekte å vise frem reiseregninger lenge nok til at medier og eventuelt folkevalgte ikke lenger viser interesse for saken.

2.6.2: Dersom støtteapparatet er lystne på at landet selv skal få arrangere et stort mesterskap, finnes det ingen grenser for hvor mye penger som kan brukes. Krav 1.6 og 1.6.1 faller således bort.

2.7: Dersom den norske idrettsheltens administrative apparat ikke tilfredsstiller samtlige eller de aller fleste av kravene nevnt ovenfor, kan det normalt redde sitt gode navn og rykte ved at idrettshelten(-e) presterer utover det ekstreme, helst i retning av utilnærmelig og uslåelig og på denne måten sikrer landet heder, ære og medaljer. I et slikt perspektiv vil trolig det meste være tilgitt.

Disclaimer/ansvarsfraskrivelse: Kravene som er foreslått ovenfor, er på ingen måte å se som noe angrep på enkeltpersoner, verken utøvere eller støtteapparat innenfor norsk idrett. De er snarere ment som en tydeliggjøring og konkretisering av det som synes å være noen av de gjeldene normene og retningslinjene som råder innen norsk idrett.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar