Kroppsbevissthet

Kroppen er et fantastisk univers. Et levende, bevegende og kommuniserende univers der ingenting står stille, selv ikke når vi sover. For kroppen kommuniserer hele tiden. Med seg selv og de indre organene, med omgivelsene og ikke minst med deg som bor der. Den tilpasser aktiviteten i muskler, hjertet og lunger, mage og tarmer til alt hva du foretar deg og tenker og føler.

Kropp og hjerne er tett bundet sammen. Hjernen trenger informasjoner fra kroppen for å «oppdatere» seg, og prosesser i kroppen styres fra hjernen. Når vi utvikler en bedre kontakt med kroppen, kan vi hjelpe hjernen til å få hva den trenger fra kroppen. For eksempel trenger hjernen informasjoner fra kroppssansene når tankene går i stå og det er vanskelig å konsentrere seg.

Da trenger den informasjon fra en eller alle de tre B’ene: Balanse, Bevegelse, Berøring. Hjernen tar imot signaler fra sanseapparatet vårt hele tiden. I dette tilfellet: balansesansen i det indre øret, bevegelsessansen som befinner seg i musklene, og berøringssansen i huden. Disse sanseinformasjonene er «mat» for hjernen.

Da jeg begynte å utvikle min bevisste kontakt til dette universet, var den store overraskelsen hvor mange flere nyanser av behagelige stimuli jeg fikk oppleve. Kroppen hadde rett og slett mye mer å by på enn frysing og svetting, smerter og stramme muskler. Sanseapparatet gav meg opplevelser av kilende velbehag, avslappende tyngde og ro, strømmer av energi og lys, og en varm vennlighet kunne åpne seg i hjertet og bre seg i kropp og sinn. Dette ble starten på en spennende reise jeg har vært på siden, og som har ledet meg til å være reiseledsager på mange menneskers kroppsreiser i min praksis som kroppsterapeut.

Kroppsbevissthet har både en fysisk og psykisk dimensjon. Det fysiske handler om å vite litt om kroppen og kunne kjenne dens tilstand, behov og muligheter, mens det psykiske handler om følelser. Litt forenklet sagt: tankene hører til hodet, sanseapparatet og følelsene i kroppen. Men tanker skaper følelser, bare tenk på hvilken god følelse du får når du tenker på en god opplevelse du har hatt. Eller hvilken vond følelse som oppstår når du sier til deg selv: Jeg duger ikke, jeg får ikke til noe!

Noen sier at følelsene våre er limet i personligheten, så viktige er de. Det sies også at følelser er informasjonssystemer fordi de bærer med seg minner og er tett knyttet til hukommelsen vår. Følelser kan også knyttes til muskelspenninger, og dermed kan det sitte mye hukommelse rundt i musklene våre, en hukommelse som gjerne er ubevisst inntil vi begynner å «snakke» med de aktuelle musklene.

For eksempel kan kjevemusklene si: «Jeg biter tennene sammen i stedet for å si fra. Egentlig er jeg sint!» Eller føtter og leggmuskler: «Jeg klamrer meg til bakken, for jeg kjenner meg ikke stødig og trygg på meg selv.» Eller brystmuskelen som kan bli så stram av stress at det kjennes ut som et hjerteinfarkt.

Avspenning, god berøring og langsomme bevegelser er som porter inn til dette universet. Pusten er en annen port, og den er veldig følsom for tempo, rytmer, følelser og sansninger. Den reagerer umiddelbart på hendelser i oss eller rundt oss. Når vi slapper av og har det godt, får vi dyp magepust, mens når vi er stresset, puster vi bare med brystet. Stramme, vonde muskler er ofte et tegn på stress eller forsvar, mens for slappe muskler kan være et tegn på at vi har gitt opp.

Stress er ikke bare å ha for mye å gjøre, det kan også være at vi bærer på vonde følelser som frykt, fortvilelse eller sinne, at vi ikke blir hørt eller at vi føler oss krenket eller invadert. En god kroppsbevissthet kan avdekke hva som er årsaken til stresset. Det betyr at vi må være villig til å være stille, skru av alle ytre stimuli og lytte innover i oss selv. Og kanskje dele oppdagelsen med en god venn.

For gode samtaler regulerer kroppen og gir oss dyp pust. Det er kvitterings-tonen fra kroppen! Nå er du og kroppen på bølgelengde! Og kanskje er din venn med på bølgen og får sin kropp og pust regulert også. Slik kan nemlig kroppene våre regulere både seg selv og hverandre.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar