Laktoseintoleranse

Laktoseintoleranse vil si at kroppens evne til å fordøye laktose (melkesukker) er redusert. Fordøyelses-enzymet som skal bryte ned laktose kalles laktase og bor på overflaten av tarmslimhinnen i tynntarmen.

Normalt fødes alle barn med evne til å produsere laktase, men hos størstedelen av jordas befolkning avtar denne produksjonen med alderen slik at tenåringer og voksne ikke lenger har nevneverdig produksjon og derfor heller ikke kan fordøye laktose. En genetisk avart som oppstod for tusenvis av år siden har ført til at befolkninger med aner fra det nordlige Europa beholder sin laktaseproduksjon også i voksen alder, noe som gjør at vi her i Norge tradisjonelt sett har brukt mer melkeprodukter, og da særlig drikkemelk, enn det man gjør i andre land. Men også blant etniske nordmenn kan laktaseproduksjonen avta med årene og gi laktoseintoleranse hos eldre.

Ettersom laktaseenzymet bor på tarmveggens overflate, kan man se en forbigående laktasemangel ved tilstander der tarmveggen er affisert. Dette gjelder for eksempel ”sydendiaré”, ubalanser i tarmbakteriefloraen, ubehandlet cøliaki eller andre tarmsykdommer. Noen forskere mener at den tiltagende forekomsten av laktoseintoleranse man ser hos eldre også kan være forårsaket av ubalanser i tarmbakteriefloraen.

Symptomer: Rumling, luft i magen, mageknip og løs mage (vannlig diaré) som kommer ganske raskt etter inntak av laktoseholdige matvarer som inneholder melk, krem, iskrem eller brunost.

Hvordan stilles diagnosen?

Man kan testes for laktoseintoleranse på flere måter. Både laktosebelastning og såkalt pusteprøve er tidkrevende undersøkelser. Enklest er det å unngå laktose i 2 uker for så å provosere med laktose, for eksempel i form av et glass melk og se om man merker en forskjell.

Ettersom laktasemangel kan oppstå som følgetilstand til tarmsykdommer, er det lurt å konferere med fastlegen for å utelukke annen sykdom.

Hva bør jeg unngå å spise?

Laktoseintoleranse er som regel et mengdespørsmål, det vil si at du kan tåle litt, men ikke for mye, og dette er individuelt. Man må derfor prøve seg frem, men melk, fløte, krem, iskrem, yoghurt og brunost er det mange som har problemer med å tåle.

Husk at det ofte er melk eller tørrmelk i ferdigprodukter, så les innholdsdeklarasjonen nøye.

De som er ekstra følsomme for laktose, bør også unngå medisiner (tabletter) der laktose er brukt som fyllstoff.

Hva bør jeg velge?

Gulost og faste eller halvfaste oster tåles av de fleste. (Cottage Cheese er det flere som reagerer på).

Det finnes laktosefri melk, fløte, yoghurt og iskrem i butikken. De fleste dagligvarebutikker har et godt utvalg. Finner du ikke laktosefri is, kan du velge saftis, sorbet eller melkefrie varianter som soyais, risis eller havreis.

Hva er forskjellen på laktoseredusert og laktosefri?

Laktoseredusert melk er søtere enn vanlig melk og passer derfor ikke alltid til bruk i matlagning. Den inneholder fortsatt laktose, men i mindre mengde. Laktosefrie melkeprodukter produseres på en annen måte og er derfor ikke søtere enn vanlig melk. De inneholder praktisk talt ikke laktose.

Finnes det medisin?

Du kan få kjøpt laktase-enzym på apotek. Det kalles Kerutab og er kapsler du kan spise dersom du skal spise mat med mye laktose i. Helsekost har også laktosespaltende enzymer.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar