Leddgikt – kosthold

Kvinner har 3-4 ganger større sjanse for å bli rammet av leddgikt (revmatoid artritt) enn menn og samlet sett har omtrent 0,5 prosent av Norges befolkning denne formen for revmatisme. Leddgikt kan oppstå i alle aldre, men vanligst er det etter fylte 50-60 år.

Hva er leddgikt?

Reumatoid artritt er en remitterende, systemisk, inflammatorisk sykdom. Dette ble du kanskje ikke noe klokere av, men sagt på en annen måte betyr det at sykdommen veksler mellom bedre og verre episoder (remitterende), at den virker inn på hele organismen (systemisk) og at den skaper betennelse (inflammatorisk).

Revmatoid artritt
Illustrasjonsfoto: leddgikt. Shutterstock.com

Leddgikten rammer oftest små ledd i hånd og fot og er symmetrisk. Altså angripes både venstre og høyre side av kroppen.

Årsaker til leddgikt

Rundt 50 % av risikoen for å utvikle leddgikt tror man har sammenheng med arvelige gener. For å utløse selve sykdommen må det antakelig mer enn arv til. Man antar at en eller annen infeksjon som utløser en reaksjon i kroppens forsvarsapparat kan ha en finger med i spillet. Dette er foreløpig ikke klarlagt.

Utfordringer og risiko for andre sykdommer

Økt forbrenning – proteinmangel

Betennelsen i seg selv øker forbrenningen som tærer på muskler, fettvev og mineralstatus i kroppen. Det er derfor ganske vanlig at personer med leddgikt er tynne og i mange tilfeller underernært og har mangel på protein.

Ved høy sykdomsaktivitet brytes muskler ned raskere enn normalt. Proteiner er av den grunn viktig i alle måltider. Gode kilder til protein er mager fisk, skalldyr, egg, hvitt kjøtt, meieriprodukter (melk, ost, yoghurt) og belgvekster.

Grunnen til at rødt kjøtt ikke står oppgitt her, er det høye innholdet av arakidonsyre som kan øke betennelser. Svinekjøtt går også i kategorien rødt kjøtt og spesielt mange med leddgikt reagerer med smerter etter inntak av svin.

Jernmangel

vitamin c
Illustrasjonsfoto: vitamin C letter opptaket av jern i tarmen. Shutterstock.com

Det er økt risiko for jernmangelanemi hos personer med leddgikt. Rødt kjøtt er en veldig god kilde til jern. Som nevnt over har rødt kjøtt også betennelsesfremmende egenskaper, så dette må vurderes opp mot hverandre.

Spiser du korn som også er en god kilde til jern er det viktig at du får i deg vitamin C fra frukt, bær og grønnsaker. Jernet fra korn er nemlig ikke så lett for tarmen å ta opp uten vitamin C.

Benskjørhet

Kortison brukes gjerne ved leddgikt og dette øker faren for osteoporose. Det er derfor viktig å ha et godt inntak av kalsium vitamin D og K for å forebygge dette. Gode kilder er meieriprodukter, fet fisk og mørkegrønne grønnsaker.

Symptomer fra andre organer

Betennelsen kan også sette seg i indre organer, eksempelvis i hjertet (perikarditt), lunger (pleuritt) eller blodårer (vaskulitt). Enkelte får tørre slimhinner i øyne og munn (Sjøgrens syndrom). Noen får revmatiske knuter i huden.

Hjerte- og karsykdom

hjerte- og karsykdom
Illustrasjonsfoto: hjerte- og karsystemet. Shutterstock.com

Personer med leddgikt (og Bekhterevs) har dobbelt så mye hjertesykdom som personer uten leddgikt. En studie undersøkte hjertene til leddgiktpasienter og fant overraskende at hjertestrukturen i stor grad var preget av hvor alvorlig leddgikten var, ikke om personene hadde leddgikt eller ei.

Smertelindring – hva du selv kan gjøre

Varmt klima

De som har leddgikt kjenner seg nok igjen i at smerter forverres av væromslag og i kulde. Å reise til varmere strøk om vinteren er smertelindrende for de fleste.

Balanse av aktivitet og hvile

Fysisk aktivitet kan redusere smerter, men det er viktig å tilpasse treningen til hvor sterk sykdomsaktiviteten er. Et tilpasset treningsprogram kan du få hjelp med av en fysioterapeut eller idrettspedagog.

Forsøke å holde normal kroppsvekt

Overvekt vil legge ekstra press på leddene samt at overvekt og fedme ofte fører til lavgradig betennelse i kroppen. Vektreduksjon vil derfor kunne redusere plagene både ved å lette belastningen på leddene og ved å minske betennelse.

Middelhavskosthold

Grunnet økt risiko for hjerte- og karsykdom ved leddgikt er det viktig å finne et kosthold som er gunstig både for ledd og hjerte. Middelhavskostholdet slik det var i gamle dager, har vist gang på gang å være et godt valg i så måte. Under kostpyramiden får du en innføring i hva dette kostholdet innebærer.

Illustrasjonsfoto: oldwayspt.org
Illustrasjonsfoto: oldwayspt.org
  1. Fysisk aktivitet hver dag, i den grad du klarer.
  2. Drikk vann gjennom dagen.
  3. Overflod av plantemat, inkludert frukt og grønnsaker,  poteter, bønner, nøtter, frø og fullkorn.
  4. Det legges vekt på en rekke minimalt bearbeidet og der det er mulig, sesongmatvarer (fersk og lokalt dyrket mat), gjerne økologisk.
  5. Olivenolje bør være hovedkilden til fett fremfor andre oljer,  smør og margarin.
  6. Daglig inntak av lave til moderate mengder ost og yoghurt (gjerne mager).
  7. To eller flere ganger i uken inntak av fisk og fjørfe. Favoriser fisk over fjørfe. Inntil 7 egg i uken, inklusiv de som brukes i matlaging og baking.
  8. Frisk frukt kan gjerne brukes som dessert.
  9. Godteri bør begrenses til små mengder maks 1 gang pr uke.
  10. Rødt kjøtt bør inntas maks et par ganger i måneden. Obs! Jernstatus.
  11. Moderat inntak av vin, normalt med måltider. Maks 1 glass (1,2 dl) for kvinner og 2 glass for menn pr dag. Dette punktet må vurderes opp mot helse for den enkelte.

Olivenolje

oliven
Illustrasjonsfoto: Olivenlund. Shutterstock.com

De vakre oliventrærne byr på olivenfrukter som vi igjen kan ekstrahere olivenoljen fra. Denne oljen er en viktig fettkilde i middelhavs-kostholdet og viser seg å ha betennelses-dempende egenskaper. Fortrinnsvis bør du velge kaldpresset Extra Virgin olivenolje, da denne er lite bearbeidet og har et høyt innhold av antioksidanter.

Oljen inneholder 73,3 % av omega-9 fettsyren oljesyre, 13,5 % av den mettede fettsyren palmitinsyre og 7,9 % av omega-6 fettsyren linolsyre og omega-3 fettsyren alfa-linolensyre.

Olivenolje i doser på 6 gram pr dag hevdes i en studie å ha positive effekter ved revmatoid artritt, ved at oljen hemmer produksjon og nøytraliserer ROS (reaktive oksygenradikaler) som produseres under inflammasjon.

Omega-3 fettsyrer

Omega-3
Illustrasjonsfoto: stekt laks. Shutterstock.com

Omega-3 fettsyrene EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre) får vi spesielt mye av fra fetere fiskeslag som laks, sild, makrell, ørret og kveite. Dagsdoser på 3-3,5 gram har vist effekt på smerter ved leddgikt. Denne dosen må tas over tid (over 3 mnd.) for at man eventuelt skal merke effekt.

Kilder

  1. Opava CH, Nisell Ralph. Revmatoid Artritt. I: Bahr R, red. Aktivitetshåndboken – Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet; 2009. s. 511-22.
  2. Unikard – Nasjonal forskning på hjerte- og karsykdommer. Leddgikt kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom [Internett].
  3. Oldways.org
  4. Wardhana, Surachmanto ES, Datau EA. The role of omega-3 fatty acids contained in olive oil on chronic inflammation. Acta Med Indones. 2011 Apr;43(2):138-43.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar