Malta – Honninglandet

Middelhavets frådende bølger slår taktfast mot klippene. Jeg ser utover havet og trekker føttene fort til meg hver gang de kalde bølgene slår litt for langt oppover kalksteinen. Jeg sitter ytterst ved havgapet med blikket mot Libya og ryggen mot Sicilia.

Her jeg sitter, så langt syd på øya det er mulig å komme, føles det som å være ved verdens ende. Jeg lar fingrene gli bortover den myke kalksteinen. Malta – en sammensetning av det greske ordet Melitē, honningsøt, og det fønikiske ordet Malet, trygg havn. Dette er landet til mine forfedre. Det var her jeg tok mine første skritt. Jeg tenker på alt hva disse honningfargede klippene har sett. Tenk om de kunne snakke:

Det store forliset

En trebåt dukker opp i horisonten. Der befinner det seg nesten tre hundre mann som har vært på et stormfullt hav i flere uker. På vei over Middelhavet til Italia, kom de ut for et forferdelig uvær, og de har nær gitt opp å finne tilbake til rett kurs da de ser glimt av en øy og merker at havet begynner å bli grunnere rundt dem. De styrer båten inn mot en bukt før den går på grunn og setter seg fast. Mens fiskerne i den lille havna står lamslåtte og ser på, hopper de aller fleste mennene i havet og legger på svøm eller klamrer seg fast til plankebiter. Trebåten knuser mot bølgene, men på utrolig vis overlever alle de 276 forliste.

Året er 60 etter Kristus da Apostelen Paulus etter dette forliset setter sine føtter på maltesisk grunn, og kommer til å forandre den lille Middelhavsøyas historie for alltid. Paulus blir på Malta i tre måneder før han reiser videre til Roma der han skal stilles for retten.

«Og han gav befaling om at de som kunne svømme, skulle kaste seg i sjøen og komme seg i land først, og så de andre, noen på planker og noen på forskjellige ting fra båten. Og slik gikk det til at alle ble brakt trygt i land. Og da vi hadde kommet oss i sikkerhet, fikk vi vite at øya het Malta. Og de fremmedspråklige menneskene viste oss en usedvanlig menneskevennlighet for de tente et bål og tok hjelpsomt imot oss alle på grunn av regnet som falt, og på grunn av kulden.»
(Apostlenes gjerninger: 27-28)

Den berømte klippen på Malta, kjent fra Game of Thrones, har nå dessverre nylig kollapset
Foto: Kristina Quintano

Klippen min ligger ytterst på Munxar Hill, på tuppen av de terrasserte jordstykkene midt mellom fiskelandsbyene Marsaskala og Marsaxlokk. Bukta jeg titter ned på heter St. Thomas Bay. Midt i denne bukten har jeg min skrivestue, og det er her på taket, med utsikt ut mot havet, jeg sitter og skriver. Nyere forskning antyder at det var i denne bukten Paulus kom i land. Selv om malteserne selv har oppkalt en helt annen havn på nordøstsiden av øya etter apostelen, og kalt den St. Pauls Bay, mener forskere i dag at det er lite sannsynlig at båten noen gang kom seg så langt nord og rundt hele øya før den sank.

Malta er en øygruppe som tilsammen består av fem øyer, men det er bare hovedøya Malta og søsterøya Gozo som er bebodd. Fergene går i skytteltrafikk mellom de to øyene, og mange maltesere pendler frem og tilbake hver dag. Til de to små øyene Comino og Cominotto går det daglige dykker-utflukter, for Malta har flere ganger blitt kåret til et av verdens vakreste dykkeparadis. Den minste øya, Fifla, er fredet av UNESCO, og der får ingen mennesker sette sine ben.

Foto: Kristina Quintano

Beleiret men aldri beseiret

Hovedøya Malta er som den største av de fem maltesiske øyene ca. 27 km lang og 14 km bred. Dersom man kjører uten å stanse, tar det under en time fra den ene siden av øya til den andre. Det innebærer at man i løpet av noen dager kan rekke å besøke store deler av landet, få med seg en tur til naboøya Gozo og oppleve en perfekt blanding av late dager på myke sandstrender, museumsbesøk, gode middager og historiske oppdagelser.

Malta er et drømmeland for den som er interessert i historie. Trolig kom de første bosetterne over havet fra Sicilia for over syv tusen år siden. De første menneskene levde i grotter midt på øya, der den er som smalest, og man kan se havet på begge sider. I løpet av den neolittiske perioden ble det reist en rekke templer, noen av dem bygget i år 3600-2500 før Kristus, altså for over 5500 år siden, noe som betyr at de er eldre enn Stonehenge. Fønikerne (725-218 fvt) brakte med seg handel og kulturelt mangfold, og under de puniske krigene koloniserte Romerriket (218 fvt) Malta og gjorde øya kjent for produksjon av stoffer.

Foto: Kristina Quintano

Men det er utvilsomt Paulus’ forlis som har etterlatt seg de dypeste åndelige sporene. Hans opphold på øya førte til at hele befolkningen ble omvendt til kristendommen. I dag er det fortsatt katolisismen som er den dominerende religionen, og selv om befolkningen de siste tiårene har blitt langt mindre personlig troende enn de var, er de kulturelle, religiøse røttene dypt forankret i menneskers hverdag.

Fra 870 frem til 1091 var det araberne som dominerte. Over en periode på to hundre år brakte de med seg både kunnskapen om jordbruket og det arabiske språket, og den dag i dag har Malta fortsatt to offisielle språk, både engelsk og maltesisk, verdens eneste semittiske språk som skrives med latinske bokstaver. Alle skilt står på både engelsk og maltesisk, og alle byer har to navn, hovedstaden Valletta bærer på maltesisk navnet Il-Belt, som bare betyr Byen, og min lille fiskelandsby som heter Marsaskala på engelsk, heter Wied il-Għajn på maltesisk. Navnet Marsaskala kommer fra det arabiske ordet marsa, som betyr havn, og Wied il-Għajn betyr direkte oversatt kildevannets dal. Begge blir brukt om hverandre av innbyggerne, avhengig av om de snakker engelsk aller maltesisk med venner og familie.

Etter den arabiske epoken kom normannerne til øya og, malteserne levde under føydalt styre frem til Johanitterridderne ble forvist fra Rhodos og ble tildelt Malta som sitt nye hovedsete. Fra 1530 til 1796 satte Johanitterordenen, sterkt preg på Maltas utvikling og bygget festninger, sykehus og utsmykkede slott, vakre hager og palass. De fylte De maltesiske øyene med store kunstverk og en unik kulturell arv. Ridderne, ofte kjent som malteserridderne, ble på Malta i nesten tre hundre år og gjorde italiensk til det offisielle språket, et språk de alle fleste maltesere snakker flytende den dag i dag. Det osmanske riket angrep jevnlig fra sjøen, og ridderne bygget store befestede byer og fort. I 1565 sto det store slaget der Malta endelig vant en stor og viktig seier over tyrkerne.

I 1798 kom franskmennene til øya, og da Napoleon ble nektet en trygg havn på vei til Egypt, tok han lett over øyene. Ved hjelp av britene gjorde malteserne opprør mot Frankrike, og etter 150 år med britisk styre ble Malta uavhengig i 1964. Malta ble totalt utbombet under andre verdenskrig, og store deler av øya, blant annet mange av de store kirkene lå i ruiner, men landet er bygget opp og fremstår nå som vakrere enn noensinne. 1. mai 2004 ble Malta medlem av EU, og i skrivende stund er Malta vertsnasjon for EUs toppmøter i 2017.

For undertegnede, som har en onkel som er historiker og forfatter med flere utgivelser om ridderne, en far som underviser i turisme på universitetet i Malta, og en mor som var lokalguide med de mange templene og katakombene som spesialitet, er det nesten smertefullt å presentere Maltas unike historie på bare noen få sider. Men det finnes hundrevis av gode bøker om Malta skrevet på engelsk, og jeg oppfordrer alle til å lese videre på egenhånd, for nå skal vi reise videre bak Maltas kulisser.

Foto: Kristina Quintano

Vi du lese hele artikkelen om Malta finner du den i PDF utgave på denne linken.

Er du abonnent har du også tilgang til å lese alle magasinene digitalt. Du finner de digitale utgavene her.

Abonnement kan du bestille her

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar