Oldtidsbyen Byblos – en vandring i historien

Med den vakre fiskehavnen, som middelalderby med borgen fra korsfarernes tid og med sine unike arkeologiske områder er Byblos et fantastisk sted å avslutte en reise i Libanon.

Det er ettermiddag når jeg ankommer den lille havnebyen tre mil nord for Beirut. Byblos er byen ved Middelhavet som sies å være verdens eldste by med kontinuerlig bosetting. Å gå inn i Byblos er som å tre inn i en bit av historien, og jeg tar meg alltid i å gå litt saktere i disse brosteinsbelagte gatene. Her er så mange tusen år med historie i veggene, og den første kvelden vil jeg bare sitte på en liten fiskerestaurant og se utover havet mens jeg tenker på alle som har kommet sjøveien i løpet av de tusener av år det har vært handel og mennesker her. Jeg har tilbrakt dagen med vinsmaking, men et lite glass av Chateu Musars friske, nesten lakserosa rosévin fra 2004 vil jeg unne meg mens jeg lar tankene vandre. Nok en gang sitter jeg ved Middelhavet i det solen går ned utenfor Libanons kyst.

Foto: Kristina Quintano

Byblos ligger på en klippe av sandstein og har vært kontinuerlig bebodd siden neolittisk tid. Byen er et vitne til begynnelsen av den fønikiske sivilisasjonen og bærer en unik historie med uavbrutt bosetningen fra det første fellesskapet av fiskere som dateres tilbake 8000 år. En rekke arkeologiske funn viser at Byblos var en blomstrende by som hadde nær kontakt med Egypt under Det gamle riket. Byblos er også direkte knyttet til spredning av det fønikiske alfabetet, og opprinnelsen til vårt moderne alfabetet ble oppdaget i Byblos med den eldste fønikiske inskripsjon hugget på sarkofagen til Ahiram. Byblos ble underlagt assyrerne og senere perserne før det hellensitiske styret kom med Alexander den store i 332 f.v.t. Mynter var i bruk, og det finnes mange bevis  på handel med andre Middelhavsland. Da kristendommen kom  til landet, ble det oppført et bispesete i Byblos. På 1000-tallet ble Byblos en viktig by for korsfarerne, og korsfarerborgen er en av de mest imponerende bygningene i sentrum. Fra 1516- 1918 var byen en del av Det osmanske riket før Byblos og hele Libanon ble satt under Det franske mandatet fram til 1943 da Libanon ble selvstendig.

I 1984 ble byen oppført på UNESCOs verdensarvsliste.

Foto: Kristina Quintano

Byblos og Jbail

Det arabiske navnet på Byblos er Jbail, og når man kjører fra Beirut langsmed havet, oppdager man fort at det står både Jbail og Byblos på skiltene. Navnene har en broket historie.

Byblos var en kanaanittisk by og ble kalt Gubal i bronsealderen. I Amarnabrevene finner vi den som Gubl. På fønikisk ble byen i jernalderen kalt Gebla, mens den i den hebraiske Bibelen ble omtalt som Geval. Under korstogene finner vi navnet Gibelet. Det kanaanittiske/fønikiske navnet kan komme fra ‘gb’, som blant annet kan bety brønn eller opphav og El som er navnet på den øverste guden i Byblos panteon. I dag brukes det arabiske navnet Jubayl eller Jbeil, som kommer direkte fra det kanaanittiske navnet.

Navnet Byblos er gresk. Papyrus fikk det greske navnet sitt (byblos, byblinos) fordi det ble eksporter til Egerhavet gjennom Byblos, og her finner vi opphavet til ordet Bibel, papyrusboka.

Folkeliv

Byblos er kjent som den vakreste og mest billedskjønne byen i Libanon. Den gamle souken er svært smakfullt restaurert og bevart, og man rusler gjennom små sidegater, hovedtorget og et myldrende folkeliv samtidig som man føler at man befinner seg i en oldtidsby. Over oss blomstrer bougainvillean, og langs hele veien mellom souken og den gamle havna er det små hager, butikker med brune tredører og unge og gamle som sitter sammen utenfor hjemmene sine og spiller brettspill, drikker chai eller prater med naboen. Byblos er en by der mennesker bor, og turistene, selv om det er mange av dem, er på besøk.

Foto: Kristina Quintano

Byens ulike hoteller er lite prangende og det er en vellykket utført balanse mellom det turistifiserte og det libanesiske. Byblos er en perfekt by å vandre i, og på to dager rekker du i rolig tempo å få med deg de viktigste historiske stedene. Er man riktig heldig er man der i tide til en av de mange festivalene. Her finner du både blomsterfestival, vinfestival og kunstfestival. I området rundt Byblos, både på veien mot Beirut og nordover mot Tripoli ligger også luksuriøse badesteder og beach cluber på rad og rekke, men like fine er de små strandområdene og klippene som er offentlige, og det er uproblematisk å finne seg sin egen stille lille badebukt.

De fleste innbyggerne i Byblos er maronittisk-katolske, og det finnes flere ulike små kapell sentralt i byen. På veien mellom souken og havna ligger den vakre middelalderkirken tilegnet Johannes Døperen, og i det jeg rusler forbi, den siste kvelden min i Libanon for denne gang, hører jeg svak kormusikk fra innsiden av kirkebygget. Jeg trekker et sjal opp av vesken og legger det rundt skuldrene før jeg sniker meg inn på bakerste rad. Kirken er enkelt utsmykket med vakre glassmalerier i vinduene, akustikken er fantastisk, og jeg sitter der under resten av messen som foregår på klassisk arabisk. Med lukkede øyne og ryggen mot en benk av sedertre blir jeg sittende en stund etter at messen er over mens jeg tenker tilbake på de siste dagers mange inntrykk.

Foto: Kristina Quintano

Refleksjoner

Libanon er et land som med sine 10 000 kvadratkilometer er på størrelse med Rogaland fylke. På et lite område er det her flere folkeslag, flere religioner, flere kulturer, og akkurat nå flere mennesker på flukt, enn noe annet sted i hele verden. Jeg har aldri opplevd å bli så raust tatt imot, møtt så mange genuint og overveldende vennlige mennesker og møtt så mange inntrykk i løpet av en reise. Landet med de krystallhvite fjelltoppene, de skummende bølgene som slår oppover Middelhavets klipper, den vakre litteraturen og den utsøkte vinen har gjort noe med meg og det går opp for meg etter å ha tilbragt store deler av mitt liv i Malta og det siste året ofte på Lesvos, at kanskje er man ikke bare en del av et land men en del av en felles kulturarv og historie og at jeg er på en slags pilegrimsreise i Paulus omvendte fotspor. Mon tro hvilket av de fantastiske landene langs dette havets klipper jeg oppsøker neste gang. En ting er sikkert. Det er lett å forelske seg i Libanon.

Les også de andre artiklene til Kristina Quintano fra Libanon:
Med Libanon i vinden
Chateau Musar – et mestermøte
Profetens far – Kahlil Gibran

Relaterte innlegg

1 Kommentar for “Oldtidsbyen Byblos – en vandring i historien”

Legg igjen en kommentar