Vinspalten – Uten plikter og bekymringer

Terrassevin skal være en god opplevelse. Selve ordet gir jo et anslag av det lette liv, et skritt til side fra hverdagslighet, en pause fra plikter og bekymringer. Har du med deg et godt minne fra en utendørs vinopplevelse, kan du ta dette med deg til neste gang du er på terrassen.

Ivar Moe er vår faste vinskribent i 55pluss. Her har han skrevet om «Terrassevin.»

En av disse dagene da jeg skulle ønske at jeg var et annet sted, satt jeg på politistasjonen i Parma fordi jeg var innblandet i en kjedekollisjon. Et esel i en åpen tilhenger var kommet til skade.  Den lille byen Parma er et henrivende sted i begynnelsen av oktober for dem som er glad i mat og vin, men også for avholdsfolk. Jeg satt jo ikke i et fryktelig fangehull som greven av Monte Cristo. Allikevel, minuttene krøp av sted som timer i dette huset i gaten Porga Della Posta, og mitt bedrøvelige sinn lengtet til de nærliggende gater. Der visste jeg at munterheten og ettermiddagsmelankolien florerte som i en Fellini-film til tonene fra en trekkspiller med en papegøye på den ene skulderen.

Det nærmet seg aperitivo-tiden, stunden på dagen da alle tar seg en drink med litt småmat. Som et plutselig solstreif gjennom et vindu, kjente jeg igjen en passerende kvinne på gaten utenfor. Hun jobbet på hotellet der jeg bodde. Jeg banket hardt på vinduet, gestikulerte nød og fortvilelse, og et kvarter senere var jeg en fri mann. Politimannen skjønte plutselig at jeg ikke var skyld i eselets skjebne. Kvinnen på hotellet hadde hjulpet meg ut av situasjonen.

På hotellets terrasse

Ganske snart satt jeg litt lenger nord i det italienske Piemonte, på hotellets terrasse med et muntert sinn, full av forventninger. Der kom min reddende engel med lette skritt og skjenket opp fra en flaske hvitvin laget av druen Roero Arneis, produsert av Bruno Giacosa, en av de store i denne regionen. Roero er et område i Piemonte. Arneis kan oversettes med «den lille kjeltringen». Den var tørr, litt fyldig og luktet av fersk pære, aprikos og en svak eim av nøtter.

Terrassevin er et begrep jeg hørte og leste om første gang pÃ¥ 1980-tallet, unnfanget i datidens pengefyrte livsstil med store skulderputer og striper i håret. På samme måte som man skulle kjøpe overpriset og slapp Beaujolais Nouveau i slutten av november, skulle man stige ut på terrassen i mai når temperaturen inviterte til det, sette seg ned og åpne en flaske hvitvin, helle den opp i slanke glass og la solen skinne igjennom. Det var rett og slett kult. Det er det ennå heldigvis. Men først, hva i all verden er en terrassevin? Det er vel ganske enkelt en vin du kan drikke uten at den må ha følge med mat, og antagelig er det heller ikke nødvendig med en terrasse. Alle har jo ikke en terrasse, og en balkong eller en taburett i bakgården gjør samme nytten hvis du skal kose deg med et glass vin utendørs i godværet.

Små eksplosjoner

Så hva slags vin skal vi velge? Et godt råd er å velge en vin du allerede liker godt. Hvis du synes det er for kjedelig, har Vinmonopolet mer enn 13 000 i utvalget, et fullstendig umulig antall å forholde seg til. Jeg har tre personlige favoritter. Flere er det vanskelig å holde styr på hvis du ikke som vinanmeldere får betalt i penger og prestisje i selskapslivet for å slå om deg med alle vinene du husker.

Den Østerrikske hvitvinsdruen Grüner Veltliner er et godt valg. Dette er gjenganger på Vinmonopolet de siste årene når sommeren nærmer seg. Navnet er lett å uttale, lett å huske og står alltid på etiketten, en nyttig ting hvis du er alene på oppdagelsesferd i selvbetjeningsland. I Vinmonopolets utvalg er det mer enn åtti merker å velge blant, men selvsagt har de ikke alle i en butikk. Så hva skal du gjøre? Spør du butikkpersonalet om de kan anbefale en Grüner Veltliner, kan de selvfølgelig det, men de har en tendens til å anbefale den som selger mest. Velg heller en som de sier de selv har smakt. Det er mer forpliktende.  Mange glimrende produsenter i Østerrike lager vin av denne druen. Legg på 20-30 kroner mer enn du hadde tenkt, og kjøp fra flere produsenter, så kan du sitte på terrassen og sammenlikne. Det er morsomt og lærerikt. Neste gang du er i butikken, kan du kanskje gå rett på akkurat den vinen du nå har oppdaget. Grüner Veltliner gir en tørr vin som smaksmessig strekker seg fra lime og sitron til mer moden grapefrukt. Den har en særegen syre som nærmest gir små eksplosjoner i munnen. I det helt nederste prisleiet vil du antagelig ikke oppleve slike eksplosjoner. Da er denne vinen, som alle annen billig hvitvin, slapp og karakterløs. Med et pristillegg som en kaffe latte, vil du gå fra en slapp vin til en opplevelse som fargelegger en sommerdag. Hvis du absolutt skal spise noe annet enn oliven og salte kjeks til denne terrassevinen, så er retter av fisk og fugl gode valg.

Lukten av kattepiss

Ganske nærme i smak og opplevelse ligger viner fra druen Sauvignon Blanc. Den vokser rundt i hele den nye vinverdenen med noen dårlige og mange gode resultater, men det er i Loire-dalen i Frankrike at denne druen er kongen, skjult under de klassiske regionsnavnene Sancerre og Pouille-Fumè.  Med disse navnene på etikettene kjøper du trygt nesten uansett hva du velger. Dessverre er Sauvignon Blanc å få i så mange slappe utgaver på Vinmonopolet, at det nesten bare er et godt råd å følge uansett hva de anbefaler i butikken: kjøp en av de dyre, som betyr i områder 180 til over 200 kroner for en flaske. Kjøp gjerne vin av Sauvignon Blanc-druen fra New Zealand. Der har de tatt en rolle som best i verden på denne druen utenfor Frankrike. Og hvis du ikke tror din egen nese når du kjenner på lukten av en vellykket Sauvignon Blanc, så må du bli sterkere i troen. Den lukter kattepiss, og det skal den lukte.

Valgets kval

Det er smertefullt å skulle velge ut kun tre vintyper som passer til en utendørs forfriskning.  Det finnes naturligvis hundrevis av gode, passende valg, og tusenvis av personlige meninger og tusenvis av forfriskende viner hvor flere druer er blandet sammen. For å lette valgets kvaler, har jeg her valgt tre såkalte endrue-viner.  Den siste er det allikevel ganske lett for meg å velge: den italienske hvitvinsdruen Pinot Grigio; opprinnelig en fransk drue som for mer enn 700 år siden fant veien til Nord-Italia via Sveits.  I motsetning til de fleste hvitvinsdruer som har grønnaktige skall, er skallet på denne druen gråaktig (gris på fransk, grigio på italiensk). Denne druen blir nok sett litt ned på av mange vinanmeldere, men det skal vi ikke bry oss om. Den er rimelig, forfriskende og smaker i retning sitron, lime og grønne epler. Vanskeligere er det ikke. Men også her er det en ting du må huske å spørre om i butikken: Har denne vinen en god syre? Det er syren som er ryggraden i den gode hvitvinen.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar