admin Juss og Økonomi

Mange eldre opplever diskriminering og negative holdninger på grunn av alder. Dette kalles alderisme. Diskriminering av eldre får ikke like mye oppmerksomhet i media eller i samfunnet som for eksempel diskriminering på grunn av kjønn eller legning. Derfor er det vanskelig å fastslå omfanget av aldersdiskriminering. Statens seniorråds undersøkelse, «Holdninger til eldre 2013», viser at omlag 30 prosent av befolkningen mener aldersdiskriminering er ganske vanlig i Norge i dag. I dag er det et forbud mot aldersdiskriminering i arbeidslivet, men det fins ikke et generelt forbud mot aldersdiskriminering.   Seniorsakens advokater skriver/kvalitetssikrer artikler under temaene Juss & Økonomi. Som medlem i Seniorsaken får du første konsultasjon hos våre jurister gratis. Ring 22 12 18 90 eller send en melding til seniorsaken@seniorsaken.no for å gjøre en avtale.

admin Juss og Økonomi

Lovregulering av de økonomiske forholdene som gjelder ektefeller og registrerte partnere gjelder ikke samboere. I utgangspunktet er ugifte samboere juridisk sett å betrakte som enslige.

... Les mer

admin Juss og Økonomi

Av Dag Bredal, tidligere informasjonssjef i Seniorsaken og forfatter av boken ”Gode råd om personlig økonomi” Fungerende direktør i Finanstilsynet, avdeling for bank- og forsikringstilsyn, Erik Lind Iversen, mener Forbrukerrådet (Finansportalen) gjør feil når de advarer mot seniorlån. Han får følge av Nobelprisvinner i økonomi, professor Robert C. Merton. Hvem har rett? Finansportalen kritiserer såkalte seniorlån og argumenterer for rammelån som et alternativ. Påstanden er at seniorlån på sikt er dyrere enn rammelån. Finansportalen går langt i å advare mot denne finansieringsmodellen. ... Les mer

admin Juss og Økonomi

Ektefellers arverett

Avdødes ektefelle hører nærmest selvsagt blant de som er arveberettiget etter avdøde. Tanken er jo at arven skal gå til dem som stod arvelater nærmest. Etter arvelovens § 6 går en fjerdedel av arven til ektefellen dersom det er livsarvinger etter avdøde, halvdelen av arven såfremt avdøde etterlater seg far eller mor eller avkom etter disse, men ellers hele arven. Ved separasjon eller skilsmisse faller arveretten bort og arvelater kan dessuten innskrenke den ved testament. For at den annen ektefelle skal kunne ta sine egne forholdsregler krever loven med et par unntak at ektefellen må ha kjent til testamentsbestemmelsen før testators død for at den skal være gyldig, jfr. Arvelovens § 7. Gjenlevendes arverett ble styrket ved en lovendring i 1990 ved at det ble innført en ordning med minstearv for ektefellen. Der avdøde etterlater seg livsarvinger, har ektefellen rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp og denne retten går også foran livsarvingenes pliktdelsrett. Etter det grunnbeløp som gjaldt fra 01.05.2014 på kr. 88 370,-, blir minstearven på kr. 353 480,-. Er avdødes arvinger i annen arvegangsklasse (foreldre eller avkom etter disse ) er minstearven på seks ganger grunnbeløpet. Er det fjernere arvinger tar ektefellen alt. Retten til denne minstearven kan ikke fratas ektefellen gjennom bestemmelser i testament, jfr. Arvelovens § 7 i.f. Dette er imidlertid ikke den hele og fulle sannhet om hvordan norsk rett behandler en etterlatt ektefelle. Skal man få full oversikt må man trekke inn lovregler ut over arvelovens domene, først og fremst regler i ekteskapsloven. Har ektefellene hatt felleseie har gjenlevende krav på halvparten av dette med mindre det finnes midler som etter ekteskapsloven skal skjevdeles. I tillegg til halvparten av fellesboet har ektefellen sin arvelodd i dødsboet som er omtalt ovenfor. Reglene om at gjenlevende ektefelle i en del tilfeller kan sitte i uskiftet bo hører også med for å få et fullstendig bilde av ektefellens rettigheter etter ektefellens død. I utgangspunktet virker uskiftet i store trekk som en arverett og kan benyttes der gjenlevende ikke gifter seg igjen og gjelder ubetinget overfor felles livsarvinger. Finnes det særkullsbarn etter avdøde må disse samtykke for at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo. I praksis mottar også gjenlevende verdier som pensjoner og livsforsikringer etter avdøde og dette er normalt arveoppgjøret uvedkommende. Til slutt skal nevnes at gjenlevende ektefeller har visse særrettigheter etter skifteloven og etter odelsloven.

Samboeres arverett

Samboerskap er i dag en utbredt samlivsform. Av alle par som bor sammen er 25 prosent samboere. Med samboere menes to personer over 18 år som hverken er gift, registrert partner eller samboer med andre og som lever i et ekteskapslignende forhold, jfr. arvelovens § 28a. Samboerskap ga ikke rettigheter etter arveloven før en begrenset arverett og en begrenset rett til å sitte i uskifte med noen av avdødes eiendeler ble innført ved en lovendring i 2008. Reglene er tatt inn i et nytt kapittel III A i arveloven. Disse reglene gjelder den som var samboer ved dødsfallet og som har, eller har hatt eller venter barn med avdøde. Det er således en betydelig arverettslig forskjell mellom samboere som faller inn under arvelovens regler og samboere som faller utenfor. Begge grupper samboere vil bli behandlet i det følgende og arvelovens regler behandles først. Det er først og fremst den som var samboer ved dødsfallet og som har barn med avdøde som dekkes av arvelovens regler, men loven omfatter også en situasjon der barnet er dødt, f.eks. død under fødsel samt en situasjon der samboer er svanger med et ufødt barn. Hovedtrekkene er at samboer som arver etter loven arver fire ganger grunnbeløpet i folketrygden. Dette beløpet har samboer rett til selv om det ikke skulle bli noe igjen til avdødes eventuelle livsarvinger. Grunnbeløpet fra 01.05.2014 er på kr. 88370,- og samboer arver følgelig kr. 353480,-. Samboer vil også kunne overta i uskifte felles bolig og innbo, bil og fritidsbolig som avdøde etterlot seg, og som tjente til samboernes felles bruk. På samme måte som ektefeller kan disse rettigheter bare fratas gjenlevende ved testament denne har fått kunnskap om før dødsfallet, jfr. arvelovens 28 c, tredje ledd. Uskifte etter disse reglene utløser de samme rettsvirkningene som uskifte etter en ektefelles død. Gjenlevende samboer får en eiers rådighet over eiendelene og blir ansvarlig for avdødes forpliktelser. Fremgangsmåten med å etablere uskifte er den samme som for ektefeller og et skifte av dette uskifteboet skjer etter reglene om deling som for ektefeller med særeie. For samboere som faller utenfor ovennevnte regelsett etter arveloven så arver disse ikke avdød samboer uten videre. Skal samboere som ikke har, har hatt eller venter felles barn, arve avdød samboer må det settes opp et testament. I et slikt tilfelle vil det opplagt være fornuftig å sette opp et gjensidig testament som regulerer begge parters arvesituasjon. Et slikt testament settes opp i henhold til arvelovens regler om oppsetting av testament. For begge typer samboerforhold gjelder at vår lovgivning ikke har generelle regler om forholdet mellom partene i et bestående samliv uten vigsel. For at partene skal sikre seg økonomisk i en slik situasjon så bør dette reguleres i en privatrettslig avtale mellom partene. Ønsker du å vite mer om arv, skifte og testament, eller hjelp til å sette opp et testament, kan du ringe Seniorsakens juss-telefon; 22 12 18 90. Alle medlemmer får første konsultasjon med en advokat gratis. seniorsaken.no

admin Juss og Økonomi

Oppnådd aldersgrense medfører etter arbeidsmiljøloven ikke at arbeidsforholdet opphører av seg selv. For ansatte i staten som omfattes av Statens Pensjonskasse gjelder imidlertid det motsatte. Når arbeidstaker fyller 70 år kan et arbeidsforhold bringes til opphør etter arbeidsmiljøloven gjennom skriftlig varsel med tidspunkt for fratredelse. Slik fratredelse kan tidligst kreves seks måneder etter at varselet er kommet frem til arbeidstaker. Er det arbeidstaker som ønsker å fratre er varslingsfristen en måned. Det er imidlertid viktig å peke på at før slikt varsel avgis, skal arbeidsgiver så vidt mulig innkalle arbeidstaker til en samtale. Et varsel om opphør regnes ikke som oppsigelse i forhold til reglene om oppsigelsesvern m.v. Arbeidstaker har derfor ikke rett til å fortsette i stillingen dersom det oppstår tvist om rettmessigheten av det varsel som er gitt. Dersom slikt varsel som nevnt ikke gis av arbeidsgiver kan arbeidstakeren i utgangspunktet fortsette i sin stilling. For ansatte som omfattes av Statens Pensjonskasse opphører ansettelsesforholdet en måned etter oppnådd aldersgrense. Lavere aldersgrenser, fastsatt i tariffavtale eller i arbeidsreglement må være saklig begrunnet og ikke representere en uforholdsmessig inngripen. Etter Høyesteretts praksis er en bedriftsintern aldersgrense på 67 år med god tjenestepensjon godtatt i forhold til disse kravene, mens dette ikke gjaldt en aldersgrense på 60 år med god tjenestepensjon. En lavere aldergrense må også holdes innen de rammer som følger av rådsdirektiv 2000/78 om likebehandling i arbeidslivet. Dette direktivet er gjennomført i norsk lov selv om direktivet ikke er omfattet av EØS avtalen. Spørsmål om aldersdiskriminering har vært tatt opp av ansatte i staten som en følge av de statlige ansattes spesielle avslutningsforhold. Likeledes arbeides det med å gjøre mulighetene til å fortsette i arbeidslivet lettere for den enkelte arbeidstaker også i de tilfeller der arbeidsgiver ikke samtykker i det forlengede arbeidsforholdet. Seniorsakens advokater skriver/kvalitetssikrer artikler under temaene Juss & Økonomi. Som medlem i Seniorsaken får du første konsultasjon hos våre jurister gratis. Ring 22 12 18 90 eller send en melding til seniorsaken@seniorsaken.no for å gjøre en avtale.

admin Juss og Økonomi

Loven opererer med at befolkningen i visse tilfeller har krav på helsehjelp. I hvilke tilfeller gjelder det, og hva består den individuelle retten i? Pasientens krav kan etter loven tenkes å være rettet mot helsepersonell, mot kommunen eller mot staten. Spørsmålet er hvem som har plikter overfor hvem og når. Kravene pasientene har mot kommunene og staten, følger av pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 2 og er formulert som rettigheter. Kravene mot helsepersonellet er ikke direkte formulert, men følger indirekte av plikter som helsepersonellet er pålagt i helsepersonelloven. Pasientenes rettigheter til helsehjelp i henhold til lovgivningen kan følgelig grovt klassifiseres på følgende måte:

  • Rett til vurdering
  • Rett til fornyet vurdering
  • Rett til nødvendig helsehjelp
  • Rett til helsehjelp som er påtrengende nødvendig
  • Rett til valg av sykehus
  • Rett til individuell plan
  • Rett til syketransport
Seniorsakens advokater skriver/kvalitetssikrer artikler under temaene Juss & Økonomi. Som medlem i Seniorsaken får du første konsultasjon hos våre jurister gratis. Ring 22 12 18 90 eller send en melding til seniorsaken@seniorsaken.no for å gjøre en avtale.

admin Juss og Økonomi

En fremtidsfullmakt er en fullmakt som kan gis til en eller flere personer om å representere en fullmaktsgiver etter at denne på grunn av sinnslidelse, herunder demens eller alvorlig svekket helbred, ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områder som omfattes av fullmakten. Fremtidsfullmakten er følgelig en frivillig privatrettslig ordning og er et alternativ til vergemål for den som ønsker å ordne sine fremtidige forhold. En slik fullmakt kan kreves stadfestet av fylkesmannen. Dette er en juridisk nyvinning og en fremtidsfullmakt kan opprettes av alle som har fylt 18 år og er i stand til å forstå fullmaktens betydning. I klartekst betyr dette at en slik fullmakt må opprettes med sikte på en mulig fremtidig eller begynnende svekkelse som nevnt ovenfor. Hjemmel for en fremtidsfullmakt finnes i vergemålslovens kapittel 10. Loven inneholder rammer for fullmaktens innhold og omfang, jfr. vergemålslovens § 80. I samme lovs § 81 gis det også klare formkrav som går på opprettelsen av en fremtidsfullmakt. Disse formkravene har klare likhetstrekk med de formkrav som gjelder ved opprettelsen av et testament. Er formkravene ikke fulgt er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt. I vergemålslovens § 94 er det innført en rett for nærstående til å representere et familiemedlems økonomiske interesser, først og fremst bolig og daglig underhold. Etter loven er nærstående definert som en person som har fylt 18 år og ikke er satt under vergemål og som er ektefelle eller samboer, barn, barnebarn eller foreldre. Representasjonsretten gjelder ikke dersom forholdet er omfattet av en fremtidsfullmakt eller hvis det er oppnevnt verge for familiemedlemmet. En nærstående har også bare representasjonsrett dersom samtlige medlemmer med høyere prioritet etter rekkefølgen som følger av ovennevnte oppregning skriftlig har frasagt seg retten til å representere familiemedlemmet. Ut over dette trenger den som har representasjonsrett ikke noe skriftlig grunnlag for retten. Seniorsakens advokater skriver/kvalitetssikrer artikler under temaene Juss & Økonomi. Som medlem i Seniorsaken får du første konsultasjon hos våre jurister gratis. Ring 22 12 18 90 eller send en melding til seniorsaken@seniorsaken.no for å gjøre en avtale.

admin Juss og Økonomi

Fra 1. mai 2014 vil det nye grunnbeløpet (G) og pensjonene bli regulert og økt med 3,67%, skriver Skattebetalerforeningen. I praksis vil dette si at grunnbeløpet øker fra 85245,- til 88370,- kroner. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2014 blir 87328,- kroner. For å se nærmere på hva dette betyr for deg som pensjonist i kroner og øre, kan du ta en titt på nytt grunnbeløp i folketrygden for 2014.

Side 5 av 512345