Neste stopp Grønland

Blikkstille hav, måkeskrik, Lofotveggen og horisonten der ute.
Drar du rett ut, uten å stoppe på Litløy fyr, havner du midt på Grønland.

Knut begynner å grine når vi lander. Det kommer helt uforberedt, og han synes det er litt flaut. Han er riktignok en lettrørt mann. Men, allikevel. Kjenner jeg må svelge litt hardt selv.

Den nordnorske naturen er så vakker at det er til å grine av. Faktisk.
Foto: Knut Røthe

Vi vet vi skal reise langt. Men så har vi også vært ute etter en øde øy. Og et fyr. Søker du etter en øde øy og et fyr, kommer Litløy raskt opp som et alternativ. Det er dit vi skal. En naturopplevelse av en reise med buss til Bø. Og der, på bussholdeplassen, står hun, Ellen Marie Hansteensen. Hun skal ta oss med båt ut til Litløy. Klumpen i halsen ble svelget ned med et stykke pizza på bussholdeplassen på Sortland. Eller nesten. Nå er den tilbake.

«Er det greit om vi stopper ved fiskemottaket der borte? Det er skreisesong nå, og jeg tenkte dere sikkert hadde lyst å smake?»

Ellen Marie legger båten til brygga, og en fisker kommer ut med en isoporkasse full av skrei og rogn. Den kommer fra fiskebåten Krasen, roper han i det vi legger fra kai.

Ellen Marie Hansteensen er eneste fastboende på fyret
Foto: Knut Røthe

Det lukter salt hav. Måkene ser velfødde ut. Alle verdens måker burde henge rundt her under skreifiskesesongen, tenker jeg. Jeg tenker også at jeg aldri mer skal spise pizza. I alle fall ikke på en bussterminal.

Båtturen ut til øya tar under en halv time. Jeg svelger og svelger. Prøver å konsentrere meg om å variere litt på ordbruken. Herregud, så vakkert. Å, herreguuud så vakkert. Skjerp deg, Lena, tenker jeg.

“Herregud, så vakkert. Å, herreguuud så vakkert.”
Foto: Knut Røthe

Ellen Marie manøvrer båten som om hun aldri skulle gjort annet. Hun forteller senere at hun knapt hadde vært i båt før hun flyttet ut til fyret. Hun er eneste fastboende. Bortsett fra de to frivillige ungdommene som hjelper henne akkurat nå. Vi blir møtt av den ene, Dale, en engelskmann fra Leeds. Rørlegger av yrke, med kunnskap i elektrofag og snekring. Det viser seg senere at han er god på baking og sikkert en mengde andre ting også. Han har vært her i tre uker. Har permisjon fra jobben til oktober. Kan ikke forestille seg et annet liv etter dette. Over oss seiler en havørn. Den er også fastboende. Jeg klyper meg i armen.

300 trappetrinn opp, så er vi i den gamle fyrvokterboligen. Betjent frem til 2003. Da tok elektronikken over fyrbøternes jobb. Boligen ble stående tom. Helt til Ellen Marie kjøpte den i 2006.

300 trappetrinn opp, så er vi i den gamle fyrvokterboligen
Foto: Knut Røthe

«Den døra der er inn til deres lille leilighet», sier Ellen Marie. «Jeg bor inn den andre døra. Det var viktig at fyrbøterne som bodde her, slapp å gå oppå hverandre.»

Inn i gangen, vedstabel, fire tente lys. Inn i stua, fyr på ovnen, fulle bokhyller pakker inn rommet. To soverom, vi kan velge hvilket vi vil ha. Jeg ser havørnen igjen utenfor det ene og velger det rommet. Friske blomster, blått dynetrekk fra Statens Havnevesen og en utsikt; jeg mangler ord. Det er ikke ofte. Herregud, sier jeg inni meg.

Foto: Knut Røthe

En liten tur, saltvann i nesa, ro i kroppen, solnedgang, hele Lofotveggen er rosa. Tilbake i vårt lune hi, ny kubbe på peisen, nye stearinlys tent og et forsiktig bank på døren. Det er tyske Anika, den andre frivillige på fyret. Anika er 26 år, fotograf. Hun mistet lidenskapen, forteller hun. Reiste til Norge og jobbet frivillig på en blåskjellfarm sørpå. Så hørte hun om Litløy fyr. Måtte hit. Og her vil hun bli og kjenne lidenskapen komme tilbake.

Anika sier suppen er klar i spisestuen. Øyas egne gulerøtter, lettsaltet torsk, krydret med karve. Jada, fra øya den også. Te av tørket kvann, nesle og mynte. Enkelt pyntet bord, nystrøkne servietter, et lite skjell på hver serviett. Havørnen seiler forbi med sin kone. De bor rett ved siden av, forteller Ellen Marie. Holder sammen hele livet og får en til to unger i året. De har vært her like lenge som meg. Sikkert lenger, sier hun. Herregud, mumler jeg.

En liten snaks på rommet før middag, fersk rogn på en seng av øyas rødbeter. Rødvin. Inn i spisestuen, ny serviett, hjerte skjell oppå, stjernehimmel ute.

Vi sover som to barn i Statens Havnevesensengetøy. Vekkeklokken på åtte. Vi vil ha med oss soloppgangen. Når klokken ringer, står nykokt kaffe på et brett. Det bren-ner i ovnen. Knut går ut. Jeg ser ut av vinduet. I en time.

Nybakt brød med tang og tare, syltetøy fra Litløy, solbær eller rabarbra, hvit geitost fra fastlandet. Hjemmelaget krekling juice, ny serviett, nytt skjell.

Litløy har hatt bosetting siden steinalderen, forteller Ellen Marie. For 6000  år siden kom de seg ut hit og bodde midt i matfatet deler av året. Frem til femtitallet var øya så bebodd året rundt. To hundre fastboende tilsammen på Litløya og naboøya, Gaukværøy. Kirke og skole på naboøya. Postkontor på Litløya. Torsk var Norges viktigste han-delsvare, og Litløy lå rett og slett midt i hovedveien. Den ille øya var et travelt fiskevær fram til 2. verdenskrig, og fra 1890 rapporteres det at 890 sesongfiskere var innom. Etter krigen gikk det imidlertid tilbake med været, og på 1950-tallet flyttet de siste. I dag kan man se tuftene av husene, en jernaldergrav og noen røyser fra steinalderen på den lille kulturvandringen Ellen Marie tar oss med på.

Fra tidligere tider ……. Foto: Knut Røthe

Vi ser oterspor og minkspor. Og selvfølgelig ser vi havørnene. Inni meg er det helt stille.

Havørnen 
• blir mellom 87 og 100 cm lang. Voksne hunner kan ha et vingespenn på opptil 240 cm – hannene er noe mindre. 
• Havørnen kan bli opptil 40 år gammel, men det er uvanlig. 
• Arten bygger store reder av kvister og greiner som de fôrer med lyng, tang, mose og gress. De bruker gjerne samme rede i flere år. Eggene legges mellom slutten av mars og mai. Hunnen legger to til tre egg som ruges i 35 til 45 dager av begge foreldrene. 
• Havørnen lever av fisk og sjøfugl, men den tar også åtsler.
• Ungfuglen har svart og brun stjert med noe lyst i, og svart nebb. De voksne fuglene har hvit stjert og gult nebb. Kjønnene har samme utseende. (Kilde: Wikipedia)

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar