Sommerdansen

Hvor blir det av disse øyeblikkene da livet glitret og vi kun var fylt av gode følelser? Husker vi dem? Og kanskje enda viktigere: Lot vi dem prege oss? Det kan dreie seg om korte blink av innsikt eller følelser for noe annet og større enn oss selv. Eller rett og slett en varmende sommerdag, som inviterer til dans.

Fordi avstanden til hverdagen virker så stor, kan slike opplevelser, som fyller oss fullt og helt, tolkes som gløtt inn i en helt annen virkelighet. For meg handler det om å være til her og nå. Det store vi erfarer er glimt av vår egen mirakuløse virkelighet: Vårt jeg og hjem; våre relasjoner og vårt potensial.

Alle dager gir oss denne anledningen til erkjennelse og utvikling, som alt for ofte hemmes av hverdagens trivialiteter. På sitt beste kan fotografiet symbolisere slike øyeblikk. Som her da hun, som er min hverdag, ble omfavnet av havets sommerfryd. Slik kan vi bli mer enn oss selv hele tiden, fordi vi alltid omfavnes på et eller annet vis og inviteres til å danse med – ikke mot – den jorden vi er så glad i.

Relaterte innlegg

Legg igjen en kommentar